Tre prosent på papiret er ikke nok
14. oktober 2026
Kommunene må vite hvor mange graver som faktisk kan tas i bruk – ikke bare hvor mange som er ledige på kartet. God planlegging og forsvarlig gjenbruk kan gi bedre kapasitet, tryggere arbeidsforhold og mindre behov for nye gravarealer.
Av Runar Frømyhr, EcoGrave
Tre prosent er et minimum
Gravplassloven krever at det til enhver tid finnes ledige graver for minst tre prosent av kommunens befolkning. Men minstekravet er ikke en garanti for at kapasiteten er tilstrekkelig i årene fremover. 1
I Gravplassen nr. 3/2026 skriver Kristian Døvik hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark:
Kravet gjelder «til enhver tid». En må derfor ikke bare se på nåsituasjonen, men også fremover. (2, s. 9)
Flere eldre, endringer i befolkningen og lokale gravskikker påvirker behovet. Nye gravfelt tar tid å planlegge og opparbeide. Kommunen må derfor, sammen med gravplassmyndigheten, vurdere hvilken reserve som trengs utover lovens minimum. Det er for sent å starte planleggingen når de siste brukbare gravene er tatt i bruk. 3
EcoGrave har foreslått minimum seks prosent
EcoGrave sendte 23. september 2024 et innspill til Barne- og familiedepartementet med forslag om å øke lovens minstekrav fra tre til seks prosent av kommunens innbyggertall. Brevet foreslår også et risikotillegg for beredskap og at gjenbruk av eksisterende gravarealer prioriteres. Departementet bekreftet 15. oktober 2024 at innspillet var mottatt og lest. 7
Forslaget handler om å planlegge for fremtidens behov før kapasiteten blir knapp. Seks prosent er EcoGraves forslag til et nytt minimum – dagens lovkrav er fortsatt tre prosent. Den enkelte kommune må uansett vurdere behovet for kapasitet og beredskap ut fra lokale forhold.
Gravene må kunne brukes
Et område som er avsatt til gravplass, er ikke nødvendigvis en gravreserve. Departementet har presisert at graver som først må dreneres eller ryddes for steiner og røtter, ikke kan regnes som ledige. Gravene må være opparbeidet og egnet til formålet. 3
Det samme gjelder gjenbruk. At fredningstiden er utløpt, betyr ikke automatisk at en grav er klar. Gravplassforskriften krever at det ikke finnes annet enn grove knokler og kisterester etter tidligere gravlegging. Feste og lokale bestemmelser må også være avklart. 1
Graver som ikke oppfyller kravene, skal registreres
Registrering er ikke bare god praksis. Gravplassforskriften § 19 første ledd sier uttrykkelig:
Opplysninger om enkeltgraver som ikke tilfredsstiller forskriftens krav, skal registreres. 8
Når en grav åpnes og det viser seg at vilkåret for gjenbruk i § 12 tredje ledd ikke er oppfylt, skal dette derfor registreres i gravregisteret. Kravet i § 19 gjelder også andre kjente avvik fra forskriftens krav – ikke bare funn ved åpning av graver. Slik får forvaltningen et dokumentert grunnlag for å følge opp problemgraver og beregne den reelle kapasiteten.
Et enkelt kapasitetsregnskap bør derfor skille mellom graver som kan brukes nå, graver som krever tiltak, og arealer som kan utvikles senere. Først da får kommunen et realistisk bilde av situasjonen.
Gjenbruk krever omtanke og trygge arbeidsforhold
For mange familier betyr det mye å kunne bruke en eksisterende familiegrav. Samtidig kan mangelfull nedbrytning gjøre dette vanskelig. Gravplassen beskriver presset som kan oppstå, og KAs Carsten Furuseth understreker ansvaret overfor de ansatte:
Du skal ikke være alene om å foreta de etiske, praktiske og fysiske vurderingene (2, s. 18)
Ingen gravplassarbeider bør stå alene med slike avgjørelser ved en åpen grav. Ledelsen må sørge for tydelige rutiner, opplæring og en alternativ grav når den planlagte ikke kan brukes. Arbeidet må ivareta både fysisk sikkerhet, hygiene og de psykiske belastningene som kan oppstå.
Knapp kapasitet skal aldri føre til at hensynet til gravfred, etterlatte eller ansatte settes til side.
Kalking som del av løsningen
Før kommunen investerer i nye gravarealer, bør den undersøke om eksisterende graver kan rehabiliteres. Kalking kan være ett av tiltakene.
Metoden har vært brukt både i plastgraver og i graver med tunge jordforhold og leire. EcoGrave opplyser at teknologien tidligere ble brukt av Norsk Miljøstabilisering AS/Nomias AS, og nå er overtatt av EcoGrave Operations AS. Oslo og Trondheim var blant kundene. Ifølge EcoGrave omfattet den historiske virksomheten flere leirgraver enn plastgraver. 4
Begge forvaltningene tok spørsmålet om behandling av leirgraver opp med departementet. I svarene fra 2014 og 2015 viste departementet til gravplassmyndighetens lokale ansvar, også for vurderinger og avgjørelser om gjenbruk. Departementets egen anbefaling var den gang knyttet til plastgraver. Dette må ikke forveksles med et generelt forbud mot bruk i leirjord. 5
Kalking kan inngå i en etisk forsvarlig, effektiv og økonomisk rehabilitering når tiltaket passer til forholdene på stedet. Arbeidet må planlegges og risikovurderes, og resultatet må kontrolleres før graven tas i bruk igjen.
Se på den samlede økonomien
Det viktige er ikke bare prisen på behandlingen, men kostnaden for hver grav som faktisk blir brukbar. Kartlegging, nødvendige utbedringer og etterkontroll må inngå i regnestykket.
Der rehabilitering fungerer, kan kommunen utnytte eksisterende arealer bedre og redusere behovet for nye investeringer. Gevinsten må vurderes lokalt og sammenlignes med kostnadene ved å etablere og drifte nye gravfelt.
Beredskap må bygges før krisen
Statsforvalteren understreker i Gravplassen at treprosentkravet ikke er ment som en gravreserve ved krig. Kommunene må også se på hva som skjer dersom strømmen svikter eller krematorier og kjølerom blir utilgjengelige. (2, s. 11)
DSB peker på at hendelser med mange dødsfall må inngå i kommunens risiko- og sårbarhetsarbeid. Det krever mer enn ledige arealer: egnede graver, kjølekapasitet, reservekraft, personell og samarbeid må ses i sammenheng. 6
Planlagt rehabilitering og gjenbruk kan styrke beredskapen, men må gjennomføres før behovet blir akutt.
Kommuner og gravplassmyndigheter bør derfor starte med tre spørsmål: Hvor mange graver kan vi faktisk bruke i dag? Hva vil vi trenge fremover? Og hvilke tiltak må vi gjennomføre nå?
Målet er ikke flest mulig graver på et kart. Målet er kapasitet som kan brukes lovlig, verdig og trygt – både i hverdagen og i en krise.
Vil dere vurdere kapasiteten på deres gravplasser?
EcoGrave bistår med kartlegging og vurdering av tiltak for gjenbruk. Les mer om kalking av graver, eller ta kontakt for en samtale om deres behov.
EcoGrave tilbyr kalking av graver gjennom EcoGrave Operations AS og har en kommersiell interesse i metoden.
Kilder og videre lesning
2. Gravplassen nr. 3/2026: Kristian Døvik, «Gravplasslovens krav til ledige graver», side 9 og 11; Georg Mathisen, «Press for å gjenbruke graver», side 18, med uttalelser fra Carsten Furuseth i KA. Utgitt av Norsk forening for gravplasskultur. Se utgavearkivet. Fulltekst krever medlemstilgang.
3. Barne- og familiedepartementet: Rundskriv Q-05/2025 og tolkningsuttalelse 11. april 2025 om gravplassloven § 2.
4. Opplysninger fra Runar Frømyhr, EcoGrave, 14. oktober 2026, om Nomias, overtakelse av teknologien og historisk bruk i leirgraver. Fordelingen mellom gravtyper er basert på selskapets opplysninger.
5. Kulturdepartementets brev til Oslo kommune, Gravferdsetaten, 4. mars 2014, «Gjenbruk av leire- og adipoceregraver ved å bruke kalkinjisering», og til Kirkelig fellesråd i Trondheim, 18. mai 2015, om miljøstabilisering av leirgraver. Originalbrevene finnes i EcoGraves dokumentarkiv. De er historiske myndighetsuttalelser, ikke en generell produktgodkjenning.
6. DSB: Gravferd og krematorier, veiledning om kommuners og fylkeskommuners roller og ansvar i sikkerhetspolitisk krise og krig.
7. EcoGrave: Innspill til endring av lovverket i forhold til å sikre tilstrekkelig kapasitet på gravlunder frem til minimum år 2050 – Krav til forvaltningene om gjenbruk (PDF), datert 23. september 2024, særlig side 1 og 3. Brevet foreslår minimum 6 prosent og et risikotillegg for beredskap. Barne- og familiedepartementet: Bekreftelse på mottatte innspill (PDF), 15. oktober 2024, referanse 24/3707-. Bekreftelsen dokumenterer mottak, ikke vedtak eller tilslutning til forslaget.
8. Gravplassforskriften § 19 første ledd – Gravregister, siste setning om registrering av enkeltgraver som ikke tilfredsstiller forskriftens krav. Se også § 12 tredje ledd om vilkåret for gjenbruk. Gjeldende forskrift kontrollert 14. oktober 2026.